Glasshåndverk siden 1742

Glassfabrikken i Kosta har preget Sverige og Småland siden 1700-tallet. Bruken har gjennom århundrene spilt en viktig rolle både kunstnerisk og industrielt. Virksomheten har selvsagt også vært preget av samfunnsutviklingen, Kosta har vært nede flere ganger, men har reist seg takket være fremsynte næringslivsledere, kreative kunstnere og dyktige glassarbeidere.

Hatt og gratis øl

Anders Koskull og Georg Bogislaus Staël von Holstein mottok henholdsvis Kronoberg og Kalmar etter deres innsats i krigen for Karl den XII. De to bereiste herrene så behovet for vindusglass i det frosne Sverige, skaffet seg rettighetene til landsbyen Dåvedshult og bygde en glassfabrikk. Stedet fikk navnet Kosta etter de første stavelsene til etternavnene Koskull og Staël.

26. juli 1742 ble ovnene tent for første gang. Bruket produserte vindus- og bruksglass til et hovedsakelig lokalt marked i Småland og Skåne. Glassblåserne kom fra Tyskland. For å overtale dem til å bli i Sverige ble de tilbudt privilegier – for eksempel fikk de bruke hatt og eie hund, rettigheter som til nå har vært forbeholdt jordandelen. De hadde også krav på gratis øl på jobben. De tyske mesterne voktet sine yrkeshemmeligheter nøye, men mot slutten av 1700-tallet fikk noen ukvalifiserte svenske arbeidere ved et uhell delta i glassblåsingen. Det ble grunnlaget for et svensk fagkorps av dyktige glassblåsere.

Skogen reddet glasset

Med den industrielle revolusjonen på 1800-tallet endret forholdene seg, mange nye glassverk ble startet og konkurransen skjerpet. Kosta sto på skråningen av ruinen. Redningen ble skogen, ved å selge tømmer skaffet de kapital som ble brukt til å modernisere bruket. I 1888 ble det åpnet en smalsporet jernbane som koblet til jernbanenettet i Lessebo, den ble avgjørende for Kostas' evne til å distribuere produktene sine. Ytre påvirkninger økte og en fremvoksende middelklasse ønsket serviceglass til middagsbordene sine. Det ga rom for å ansette eksperter også innen sliping og gravering.

Valgt eksklusiv vei

Mot slutten av 1800-tallet ble talentfulle unge kunstnere ansatt for å profilere Kosta. Også her valgte Kosta veien mot det mer eksklusive glasset for å skille seg fra konkurrentene i Europa. Nå var innenlandsk og internasjonal virksomhet bygget opp. Kosta Glasbruk var en moderne industri hvor omtrent halvparten av produksjonen ble eksportert til Europa og USA, Asia og Sør-Amerika. Svensk glass opplevde en storhetstid. Bruket hadde lenge vært de unge mennenes domene, men på dette tidspunktet begynte en viss likestilling å oppstå og fagforeningenes makt økte. Glassfabrikken hadde ofte en hard personalpolitikk og mange håndverkere sa opp etter konflikter om lønns- og arbeidsvilkår. Selskapets holdning myknet over tid, og da andre verdenskrig brøt ut, hadde ånden gått over til en mer konstruktiv dialog. En effekt av krigen var at eksporten opphørte. Bruket overlevde ved å gå over til produksjon av syltetøyglass og lagerbeholdere for det svenske markedet.

I løpet av 50-tallet økte den globale kjøpekraften, forbruket av både hverdags- og luksusprodukter steg. Designernes bidrag til glassindustrien ble viktigere enn noen gang. Konkurransen fra gjenoppbygde fabrikker i utlandet tiltok og et nytt materiale kom inn på verdensmarkedet – plast. I løpet av 1960-årene kom uttrykket «nøysom-og-kast» for å illustrere den nye atferden rundt forbruk; å kjøpe billig, kast når den er brukt opp og kjøp ny igjen. Det fikk store konsekvenser for glassindustrien. Høykvalitetsprodukter med lang levetid ble vurdert for produkter av lavere kvalitet.

Gale 60-tallet

Ideologisk og politisk uro hersket på 60-tallet da ungdommen gjorde opprør mot konvensjoner og normer. Så også i glassindustrien. Designere innen den opprørske generasjonen eksperimenterte med nye former innen glassproduksjon. Erik Rosén ble administrerende direktør i Kosta i 1964. Dette innebar en stor kunstnerisk endring, Rosén viste tålmodighet og ga sine designere mye spillerom. En ny tradisjon der kunstnerne slo seg ned i Glassriket begynte. Erik Höglund ved Boda glassverk ble den sentrale figuren i en dynamisk og kreativ gruppe, med unge innovative krefter som Bertil Vallien, Ann og Göran Wärff, Monica Backström og Ulrica Hydman-Vallien. I Boda ble alt som ble ansett som «pent» krenket.

I 1976 fusjonerte Kosta og Boda, og ga farge og lekenhet til den mer klassisk orienterte Kosta. Servise og kunstglass fikk internasjonal oppmerksomhet og solgte godt i den varme yuppie-tiden på 80-tallet. På begynnelsen av 90-tallet var det 16 glassverk i Glassriket og tiåret kan betraktes som en andre storhetstid for svensk glass. Mot slutten av 90-tallet ble tidene vanskeligere, glass var ikke lenger trendy. I 2005 kom konsernet New Wave Group, med hovedeier og gründer Torsten Jansson, inn som nye eiere. Noen år senere ble det utløst en global økonomisk krise, som også fikk konsekvenser for Kosta, hvor en rekke personer måtte si opp.

Fra vindusglass til One Million Dollar Boat

I dag har Kosta tatt fatt på veien mot fremtiden ved å være åpen for ytre impulser og slippe inn innovative designere som igjen bryter normene. Bertil Vallien, Kjell Engman og Göran Wärff står nå for det etablerte. Arven deres er synlig i Kostas nye produkter, der unge designere som Sara Persson, Frida Fjellman og Hanna Hansdotter finner sitt uttrykk med røtter i design fra 70-tallet.

Historien gjentar seg, men på en ny måte og håndverksglass fortsetter å utvikle seg. Kosta glassverk har en ubrutt tradisjon med manuell produksjon siden 1742 og det gløder fortsatt i hytta. Bruket har overlevd branner, streiker, verdenskriger, globale finanskriser og trusler om nedleggelse. Takk til kreative kunstnere, dyktige håndverkere og ansvarlig bedriftsledelse. Takket være en evne til innovasjon. Kosta Glasbruk er en levende svensk kulturarv.